En liten prat med; Lars Marius Garshol, Årets ølhund 2017

LMG01
Lars Marius Garshol (alle foto; Lars Marius Garshol)

Lars Marius Garshol er nok ikke et kjent navn for folk flest, men alle som har lest om Norsk gårdsøl og Norske bryggetradisjoner kjenner navnet. Han har vært en pådriver for å fremme de gamle, og delvis glemte, tradisjonene og historien om norsk gårdsøl og kveik blant annet gjennom bloggen «Larsblog» og boka «Norsk gårdsøl«. Mens jeg satt og skrev disse spørsmålene ble det kjent at han fikk den velfortjente utmerkelsen «Årets ølhund 2017».

Først av alt en liten presentasjon, hvem er Lars Marius Garshol?
-Jeg er vel egentlig en ølentusiast som oppdaget at ølfolk, både i Norge og i resten av verden, hadde et stort hull i sin kunnskap om øl. Med det mener jeg at det fantes en enorm tradisjon for gårdsbrygging i hele nord-Europa som fortsatt lever, og som man for det meste ikke har vært klar over.

Når begynte din interesse for øl ?
-Det er lenge siden! Det var på Placa Reial i Barcelona i 2001. Jeg smakte på litt forskjellig belgisk øl og ble helt hekta. De var jo så forskjellige! Noen flasker var helt normale, mens andre var rene åpenbaringene. Hver øl man smakte kunne være en helt ny smaksopplevelse.  Den oppdagelsen gjorde meg hekta, og gjorde at jeg begynte å konsekvent smake på hver nye øl jeg fant. Etter hvert begynte jeg å bruke Ratebeer for å holde oversikten.

Du har blitt en av, om ikke den fremste eksperten på tradisjons og gårdsbrygging i Norge, hvorfor og hvordan oppstod denne interessen for denne type brygging?

Bryggeribesøk i Litauen

-Det var jo egentlig en fortsettelse av min utforsking av øl generelt.
Jeg var i Litauen og oppdaget at de hadde øl som var helt annerledes alt som fantes andre steder. Det syntes jeg var spennende, så jeg brukte flere år på å prøve å finne ut hvorfor.
Til slutt oppdaget jeg at flere av de kommersielle bryggeriene der ble drevet av folk som brygget slik de hadde lært av foreldre og besteforeldre, uten å ane noe som helst om hvordan folk brygget i resten av verden. De var gårdsbryggere som brygget i den urgamle gårdstradisjonen, på helt andre måter enn moderne bryggere, og det var derfor ølet var så spesielt.
Så kom jeg på at jeg visste jo at gårdsbrygging fantes i Norge også, på Voss og Stjørdal. Og at jeg egentlig ikke ante hvordan de brygget eller hvordan ølet var. Bortsett fra at jeg hadde smakt et helt fantastisk gårdsøl fra Stjørdal, som også var ulikt alt annet.
Martin Thibault, en kanadisk journalist, og jeg gjorde en ukes rundreise fra Voss til Stjørdal, og ble nærmest slått i svime av det vi fant. Det viste seg at det var en stor og levende øltradisjon som lagde masse spennende øl av typer som ingen utenfor bygdemiljøet egentlig hadde noe forhold til i det hele tatt.
Martin syntes det var helt vanvittig at ingen kjente til dette. Som han sa, «dette er ikke akkurat Kongo!» Flere av bryggerne i Stjørdal holder jo til 10 minutter fra en internasjonal flyplass. Det var denne følelsen av at her var det noe stort og viktig som ingen kjente til som drev meg. Det, og oppdagelsen av at mange steder holdt bryggingen på å dø, så det hastet med å sørge for at folk oppdaget det før det var for sent.

Kan du forklare hva kveik og tradisjonsøl egentlig er?

Tørket kveik.

-Kveik er kanskje det letteste: for 200 år siden kunne du ikke kjøpe gjær, så alle som brygget øl, både kommersielt og på gårdene, måtte holde sin egen gjærkultur gående. Det gjorde de ved å høste gjær når ølet var ferdig gjæret, og så ha det i neste brygg. Og slik holdt de på i mange, mange hundre år.
Så kom jo Emil Chr. Hansen på banen og gjær ble plutselig noe man fikk rendyrket fra et laboratorium og puttet i ølet. Det er slik alle moderne kommersielle bryggere og hjemmebryggere er vant til å tenke på gjær.
Men noen av gårdsbryggerne har bare ignorert dette, og bruker fortsatt de gamle gjærkulturene som de har brukt i uminnelige tider. Dette er gjær som de har arvet fra foreldrene, og det er det som er kveik.
Ett eksempel er brødrene Jarand og Reidar Eitrheim i Hardanger. De bruker en kveik de har fra bestefar Jakob Eitrheim, som er født i 1920. Han sier han fikk kveiken fra sin bestefar igjen, som har brukt den helt tilbake på 1860-tallet. Og kjeden går jo mye mye lenger bakover, selvsagt.
Det artige er at det viser seg at disse kveikene er ganske forskjellige fra de gjærstammene vi kjenner fra før. De lager andre smaker, de tåler mye høyere temperatur, og de gjærer fortere. Så det viser seg at folk på bygda i Norge har sittet på gjær som faktisk har stor internasjonal interesse, både kommersielt og vitenskapelig. Det er jo egentlig helt vilt.
Tradisjonsøl er litt det samme. Helt fra steinalderen av har alle gårder brygget sitt eget øl av det kornet de selv dyrket, som de selv lagde malt av. Denne tradisjonen har fortsatt ubrutt helt fram til i dag en del steder i Norge. Og det spennende med det er at disse bryggerne altså ikke brygger slik som de moderne bryggeriene gjør, men bruker helt andre metoder og får helt annerledes øl.
Jeg pleier å si at det finnes to typer øl: moderne øl og gårdsøl.  Med moderne øl mener jeg moderne hjemmebrygging, mikroryggeriene og de industrielle lagerbryggeriene.  Og på mange måter er gårdsøl den største delen, på den måten at den begynte lenge før, har hatt mange flere bryggere og at det er mye større variasjon i øltyper.

Hva er dine tanker rundt de kommersielle bryggeriers økende bruk av kveik, kommer disse i nærheten av «ekte» tradisjonsbrygg ?
-Det varierer. Noen av bryggeriene har jo laget f.eks NEIPA med kveik. Det blir jo ikke noe ekte tradisjonsbrygg, men det mener jeg er en ærlig sak, så lenge bryggeriet beskriver det som det det er: NEIPA med kveik i.
Så er det noen øl som legger seg nærmere tradisjonen, som f.eks Klostergården Alstadberger, eller Nøgne Ø Raw, uten å utgi seg for å være ekte tradisjonsøl. Jeg synes dette er veldig spennende øl, og håper at øldrikkerne er enige, og at de forstår hva det er og setter pris på det.
Det har også vært noen øl som er så nær ekte som du kommer med moderne utstyr, som Voss Bryggeri sin Vossaøl. De synes selvsagt jeg er ekstra spennende, selv om de kanskje kan være litt utfordrende for folk som ikke er forberedt på å få noe helt annet enn det de er vant til fra før.

Hva med fremtiden; tror du bryggeriene kommer til å fortsette å brygge øl etter tradisjonelle metoder og oppskrifter, eller tror du dette blir en «moteting»?

Brygging på gamlemåten i Innvik

-Dette er jo ingredienser og metoder som har vært i bruk i mange hundre år allerede, og det er jo ikke uten grunn. Disse metodene lager faktisk gode og unike smaker. Det kan godt hende at dette blir en mote som blusser opp og så dabber av, men at det blir borte ser jeg ikke for meg.
For eksempel råøl har vært den vanligste bryggemetoden i gårdsøl over hele nord-Europa i mange hundre år. Einer har mest sannsynligvis vært brukt i ølet i Skandinavia i over tre tusen år. At det skulle bli borte ville overraske meg veldig.
Men kanskje blir løsrevne deler av tradisjonen, som einer eller råøl, tatt over i moderne craft som deler av nye, etablerte øltyper, uten at selve de tradisjonelle øltypene blir brygget kommersielt. Det kan jo hende.

Årets ølhund 2017 bildet er lager av VGs Roar Hagen.

-Mens jeg sitter og skriver disse spørsmålene kan vi lese at du er blitt kåret til «årets ølhund», for å bruke et typisk sportsspørsmål; hvordan føles det nå?
-Det føles veldig godt. Det må jeg si. Jeg føler bryggeribransjen med dette har gitt en stor anerkjennelse til norsk tradisjonell ølkultur. Det er en kultur som har vært nesten glemt, og i hvert fall ikke tatt på alvor. Jeg tar dette som et tegn på at det holder på å snu, og det er jeg veldig glad for.

-Avslutningsvis i disse «små pratene» har jeg stilt spørsmålet ; høsten er kommet for fullt ; hvis du skal velge deg en kombinasjon av en øl og en låt som passer sammen en mørk og sur høstkveld foran peisen, hvilket øl og hvilken låt ville du da anbefale ?
-Godt spørsmål. For å virkelig slappe av i varmen på en sånn kveld ville jeg vel spilt noe fra Kind of blue av Miles Davis. Blue in green, kanskje. Så hva skulle man drukket til det? Det må jo bli noe sterkt og mørkt, med mye malt. Det må jo bli en sterk vossaøl, innkokt til 10%.

 

Reklamer

Én kommentar

  1. Lars M Garshol kan nok være “Verdensmester” i Norsk Øl kjenning.
    Men rett skal være rett:
    I forordet til boka si :”Gårdsdsøl” fra 2016/17 sier han at den verdenskjente ølkjenneren Michael Jackson var i Norge på 1990 tallet for å sjekke vårt øl.
    Da skrev han i hht L.M. Garshol ikke et eneste ord om norsk industriøl, for det eneste som interesserte M.J var “det tradisjonelle øllet”.
    He he he, jasså gitt!
    I sin bok om “verdens øl” ,oversatt till Norsk i 1991 som: “Den Store Ølboken”, så omtaler han faktisk norsk industri øl på side 97
    Da sier bl.a om norges eldste bryggeri Aass i Drammen:
    “Dets nøttaktige Juleøl og fydldige Bokøl er fremragende”
    Få andre bryggerier i verden fikk den vurderingen i 1988-91 og bokølet til Aass holder forsatt mål som ett av de beste i landet anno 2017.
    Hva mer kan en forvente?
    Tja, at en selvhevdende norsk ølhund som Lars Marius Garshol, anno 2016, er litt mer oppdatert på den norske ølhistorikken, enn som så!
    Mvh
    Erik Steen
    “øl-liker siden tidlig på 1960 tallet.


    https://polldaddy.com/js/rating/rating.js

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.