En liten prat med; «To Tørste Mænd».

To Tørste Mænd

Hjemmebryggerduoen «To Tørste Mænd» brygger en kollab med Schouskjelleren Mikrobryggeri! I den anledning har jeg bedt min korrespondent i Oslo, Kenneth Sørensen, om å slå av en liten prat med dem.
(N.B.: Kenneth Sørensen jobber for Schouskjelleren Mikrobryggeri.)

Det har gått litt tid siden første samarbeidsbrygg som «To Tørste Mænd» gjorde med Ego Brygghus. Nå har de brygget en gose og derfor jeg tatt kontakt for å høre hva som har skjedd siden sist.

Kan dere fortelle litt om Forbandanas, hva er historien bak den?
 «Forbandanas» er en ganske ny variant av «Surugle», som vi har brygget noen år. «Surugle» er en gose med mango som har vært ganske populær på Publikumsfavoritten de siste årene. Kona til Torgeir som pleier å hjelpe oss under PF-arrangementene lurte på om vi kunne brygge et overraskelsesøl til bursdagen hans, mer spesifikt et surøl med ananas. Så vi baserte «Forbandanas» på «Surugle» og byttet ut en del av mangoen med ananas. Det ølet ble aldri klart til bursdagen hans, men når det var ferdig likte vi det så det er blitt brygget hjemme noen ganger siden da.
Ølet er en gose-inspirert ganske sur øl med 60% hvetemalt, røkt havsalt og korianderfrø. Frukten vi har oppi kombineres med en del Citra og Mosaic for å gi den et moderne preg. til syrningen av vørteren har vi brukt Cultura før det kokes.

..Cultura?
– Ja. Ideen til det kom under en smaking med Lindheim Ølkompani på Verkstedet for et par år siden, hvor de fortalte at de brukte Biola til syrning av berliner weissen de hadde. Vi testet Biola i en annen øl etter det og det fungerte veldig bra. Så til «Surugle» og nå «Forbandanas» ville vi gjøre en egen vri og valgte derfor Cultura i stedet for Biola. Det fungerer like bra, men det blir litt mer søl og kliss å vaske ut av kokekjela enn med Biola og andre Lactobacilluskilder vi har prøvd. Etter at vørteren er syrnet koker vi ølet som vanlig og resten av prosessen er som brygging av de fleste andre øl. Under kok er ølet tilsatt røkt havsalt, korianderfrø og Mosaichumle. Etter primærgjæring har vi oppi Citrahumle og frukt. Folk som har smakt andre av våre øl vet at vi er glad i å ta i litt når det gjelder tilsetninger, så det er veldig mye mango og ananas i brygget.

«Forbandanas»

Ja, dere har jo også tidligere en gang fått brygget et av ølene deres i stor skala. Den gang var det «Achtung Berry» som ble brygget hos Ego Brygghus, en surøl med en heftig dose bringebær. Brygger dere bare surøl med kilovis av frukt og bær eller hender det dere prøver noe annet også?
– Det går i mye annet også, men foruten kaffe-og kakaoporteren «Sleik Med Pang Pang!» vi vant Publikumsfavoritten med i fjor er de siste par årene de syrnede ølene våre som har fått mest oppmerksomhet. Det er gjerne de litt annerledes bryggene som blir lagt merke til. Et par nye ideer i den gata vi har på gang hjemme nå er en brown ale med geitost og chili, og en stout med peanøtt og vanilje. De blir kanskje å se på Publikumsfavoritten 27. januar. Men vi er ikke låst til rare øl, vi pleier å ha helt streite IPAer og portere også.

T.o tørste Mænd brygget hos Ego i 2017

Hvordan var det å brygge på Schouskjelleren? Skiller det seg fra hvordan dere gjør det hjemme, eller var erfaringene fra da dere brygget hos Ego gode å ha med seg?
– Først må vi jo bare si at vi ble kjempeglade for å få muligheten til å brygge hos Schouskjelleren. Fra de åpnet dørene i 2010 har vi begge vært veldig glade i stedet og smakt mye godt der, ikke minst har bryggeriet og baren vært en viktig brikke i ølrevolusjonen i Oslo omtrent fra starten. Så det var stor stas å få brygge et øl nettopp der. Bryggeprosessen vil jo være ganske lik, men samtidig som utstyret er mye flottere i større bryggerier enn hjemme er man mer låst til oppsettet, det kan skape noen utfordringer. Et element som skiller dette ølet fra mange andre under bryggingen er at det skal tilbake i kokekjelen etter nedkjøling av vørter og ikke rett til gjæringskar. I hjemmebryggerskala med 25-50 liter kan man alltids løse slikt ved å løfte kjeler og kar og helle tilbake, men det er ikke like enkelt når det er snakk om 500 liter. Men disse utfordingene løste vi på forhånd i samråd med bryggerne hos Schouskjelleren, så det gikk problemfritt. Heldigvis har vi jo både her og hos Ego brygget ølet sammen med bryggere derfra som kjenner bryggeriet, ellers hadde vi vel aldri skjønt hvordan vi skulle få overført vørteren fra mesk til kok engang, bryggerioppsettet de to stedene var ganske ulike. Begge gangene har defor vært veldig morsomme erfaringer å ha med seg og opplevelser vi ikke ville vært uten.

Hva var det som fikk dere til å begynne å brygge eget øl i sin tid og hva er den største overraskelsen man opplever fra å være ølentusiast til man brygger og smaker eget øl?
– Den største grunnen var nok interesse og nysgjerrighet rundt bryggeprosessen. Vi ble veldig fascinert av de mange spennende retningene øl fra mikrobryggerier begynte å ta på slutten av 2000-tallet da tilgjengeligheten her i Norge økte, noen kanskje mer vellykkede enn andre, og hadde lyst til å sette sammen noen øl selv. Surmelk, frukt og bær og røkt te var ikke i tankene den gangen da, da vi starta å brygge var antagelig en ipa med egen humlesammensetning det spenstigste vi turte å håpe på å få til.
Det er jo ikke ukjent blant hjemmebryggere i dag, men en ting som overrasket oss veldig da vi var ferske hjemmebryggere var hvor villige etablerte mikrobryggere var til å gi veiledning, dele tips, og gladelig svare på spørsmål som sikkert var passe idiotiske. Den rake motsetning fra hemmelighold man kanskje er vant til fra andre bransjer. Den første opplevelsen av dette må ha vært våren 2011. Med bare et par brygg på nakken og veldig begrensa erfaring og kunnskap kom vi tilfeldigvis i prat med Kjetil Jikiun over en øl, faktisk på Schouskjelleren. Starstruck som vi var syntes vi det var kult bare å hilse, men entusiasmen han viste og delte ved å nærmest forlate følget sitt for å sitte og diskutere hjemmebrygging med to snålinger, høre på ideene våre om litt utafor-boksen-brygg vi hadde planer om i bakhuet med en tydelig interesse var skikkelig stas. Vi ble overrasket over all kunnskapen han delte da, senere har vi erfart flere ganger at åpenhet og entusiasme overfor hjemmebryggere er vanlig blant håndverksbryggerier. Tilbakemeldinger, skryt og råd fra dyktige bryggere både i og utenfor Norge har nok bidratt til at vi har turt å ta skrittene fra å leke med forskjellige humlekombinasjoner i en kjele på kjøkkenet til å eksperimentere med å krysse stiler, bruke ingredienser man kanskje ikke først og fremst forbinder med øl, bygge et fleksibelt bryggeri og en mobil bar med 24 tappelinjer.

David Somerto Jacobsen, Morten Norgård, Simon Castagna

Forrige øl dere brygget var en berliner weisse og nå en gose. Er dere så glad i Tyskland og ser dere alltid så surt på livet eller er dette bare tilfeldigheter?
-Er det ikke tysk øl er det helt uinteressant! Neida, til vårt forsvar må vi si at ingen av de to ølene følger renhetsloven, så helt tyske er vi nok ikke i tankegangen. Vi brygger jo mye annet enn surt (og tysk!) hjemme, så at begge de to ølene vi har fått brygget kommersielt er kanskje tilfeldig. Ved begge anledningene har det vært ønskelig med et øl som skiller seg ut litt, og da er kanskje «Achtung Berry» og «Forbandanas» litt mer naturlige valg enn en IPA. Også er vi nok generelt ganske sure.

Dere har vært ølentusiaster i mange år og spesielt du David er ikke ukjent ansikt på byens mer distingverte ølbarer. Hvordan vil du si at norske småbryggerier og utesteder har utviklet seg de siste 5 årene, Og hvordan ser det hele ut 5 år frem i tid, tror du?
– Utviklingen har helt klart vært positiv for ølentusiaster! Fra en situasjon hvor det faktisk gikk an å holde rede på hva som ble tilgjengelig av nyheter i Oslo uten egne apper og nettsider kan man nå ta en barrunde en gang i uka, sikkert oftere og, og være mer eller mindre garantert å finne noe nytt og spennende hver gang. De fleste ølgeeks og tickere har vel for lenge siden konkludert med at det ikke lenger nytter å smake alt som lanseres. Mange av håndverksbryggeriene som har vært med en god stund, som feks Nøgne Ø og Lervig, lanserer nye påfunn oftere og tør kanskje i tråd med trendene i ølmarkedet å eksperimentere mer enn før. I tillegg er det kommet mange nye dyktige aktører som bidrar i sine unike retninger med orginale ideer, som Lindheim, Cervisiam og mange flere. I Oslo er vi heldige og har etterhvert en høy tetthet av bra barer som spesialiserer på kvalitetsøl, med regelmessige tap takeovers, festivaler og andre events. Kanskje spesielt i området Grünerløkka/Torggata, men også mange andre steder i byen.
Vi vil vel ikke se en like stor vekst de neste årene, på et punkt mettes nok markedet. Men forhåpentligvis tør flere etablerte restauranter å tilby litt mer øl fra mikrobryggerier, det er fortsatt massevis av steder med en flere sider lang vinmeny og under kategorien «øl» står det en stakkars importert pils som smaker omtrent det samme som det italienskimporterte vannet de selger, og i beste fall en hveteøl i tillegg. Kanskje de tror det ikke finnes øl som er snobbete nok for dem?

Da gjenstår det bare å ønske dere lykke til med lanseringen av Forbandanas på Schouskjelleren torsdag 18. januar kl 19!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..